Fra plansjeverket "Norske Nationale Klædedragter", utgitt i København 1812-1815.
Verket består av 74 kobberstikk laget av sveitseren Johann Heinrich Senn (1770-ca. 1830) etter en samling originale tegninger som tilhørte stiftsamtmannen over Fyn, grev Gebhard av Moltke, tidligere stifstamtmann i Kristiania. Senere kom man fram til at tegnemester og maler J.F.L. Dreier (1775-1833) fra Trondheim hadde laget akvarellene som ble Senns forelegg. Plansjeverket utkom i 12 hefter med 6 trykk i hvert, samt 2 "følgeblade", med undertekster på dansk og tysk.
Fra plansjeverket "Norske Nationale Klædedragter", utgitt i København 1812-1815.
Verket består av 74 kobberstikk laget av sveitseren Johann Heinrich Senn (1770-ca. 1830) etter en samling originale tegninger som tilhørte stiftsamtmannen over Fyn, grev Gebhard av Moltke, tidligere stifstamtmann i Kristiania. Senere kom man fram til at tegnemester og maler J.F.L. Dreier (1775-1833) fra Trondheim hadde laget akvarellene som ble Senns forelegg. Plansjeverket utkom i 12 hefter med 6 trykk i hvert, samt 2 "følgeblade", med undertekster på dansk og tysk.
Fra plansjeverket "Norske Nationale Klædedragter", utgitt i København 1812-1815.
Verket består av 74 kobberstikk laget av sveitseren Johann Heinrich Senn (1770-ca. 1830) etter en samling originale tegninger som tilhørte stiftsamtmannen over Fyn, grev Gebhard av Moltke, tidligere stifstamtmann i Kristiania. Senere kom man fram til at tegnemester og maler J.F.L. Dreier (1775-1833) fra Trondheim hadde laget akvarellene som ble Senns forelegg. Plansjeverket utkom i 12 hefter med 6 trykk i hvert, samt 2 "følgeblade", med undertekster på dansk og tysk.
Fra plansjeverket "Norske Nationale Klædedragter", utgitt i København 1812-1815.
Verket består av 74 kobberstikk laget av sveitseren Johann Heinrich Senn (1770-ca. 1830) etter en samling originale tegninger som tilhørte stiftsamtmannen over Fyn, grev Gebhard av Moltke, tidligere stifstamtmann i Kristiania. Senere kom man fram til at tegnemester og maler J.F.L. Dreier (1775-1833) fra Trondheim hadde laget akvarellene som ble Senns forelegg. Plansjeverket utkom i 12 hefter med 6 trykk i hvert, samt 2 "følgeblade", med undertekster på dansk og tysk.
Bull, Johan Randulf (1749–1829), norsk embetsmann, født i Stod (nå Steinkjer).
Student fra Katedralskolen i Trondheim 1770, juridisk eksamen 1778. I sin studenttid var han medlem av «Det norske Selskab» i København. (Det var om ham Wessel skrev det kjente «En gang en ret forvoven jyde med hagel paa en trønder vilde skyde» osv.), og han deltok 1818 i selskapets reorganisasjon i Chra. I 1782 ble B. justissekretær ved overhoffretten i Oslo, 1791 assessor i samme rett, 1794 justitiarius, fra 1791 dessuten lagmann i Tønsbergs og Fredrikstad lagdømme, 1797 justitiarius i den nyopprettede Akershus stiftsoverrett, 1802 amtmann i Søndre Bergenhus, og stiftamtmann i Bergens stift. Satte under krigen med England Bergen i god forsvarsstad. I 1814 ble han utnevnt til justitiarius i Norges høyesterett, som begynte sin virksomhet 1815. I denne stilling ble han sittende til 1827 og la grunnen for Høyesteretts praksis som konstitusjonell statsmakt i Norge. (H.Ho.)
Til J. R. Bull.
"Engang en ret forvoven Jyde
Med Hagel paa en Thrønder vilde skyde,
Men fik hans Pande ei i sønder,
Nei, der skal Kugle til en Thrønder!"
Han var medlem av Det kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Anne Katharine Dahl skrev dette om verket i Universitetsavisa i 2000:
Okkulte kvadrater.
Det magiske kvadrattårnet som nylig ble satt opp ved Elgeseter bro, er viet matematikkens år - men også planeten Mars. Okkultisme mellom kirke og katedral.
Takket være matematikkdagene er okkulte kvadrater av galvanisert stål blitt plassert mellom katedral og kirke ved Elgester bro. Kvadrat-installasjonen er plassert på motsatt side av den katolske kirke, som kvadrattårnet for øvrig passer godt til. Det magiske kvadrattårnet er reist i anledning NTNUs matematikkfestival og i forbindelse med at dette året er verdens matematikkår. Tårnet er Sintefs 2000-årsgave til universitetet og vil senere bli plassert permanent på Gløshaugen.
Lek med tall.
Det er ikke første gang kunstneren Paul
Brand leker seg med kvadrater. Han har tenkt, tegnet, regnet og lekt med magiske tall og kvadrater i mange år. Nå nylig holdt han i forbindelse med arrangementet «Matematikk på by´n» et foredrag om tall- og billedkunst. «Lek med tall og regler» har han kalt foredraget. Dette speiler hans beskjeftigelse med kvadratiske kunstneriske uttrykk. Den sveitsiske kunstneren har tidligere jobbet med geometri og konstruktivistiske skulpturer og installasjoner og utsmykninger, ved siden av sin undervisningsstilling på Institutt for form og farge ved NTNU.
Viet planeten Mars.
Kvadrattårnet er åtte meter høyt, hvor det mot toppen tematiserer det magiske kvadrat som består av en tallstruktur hvor alle tall, diagonalt og horisontalt, får samme sum. I dette verket har Brand brukt det aller minste «magiske kvadrat», tre horisontale kvadrater og tre vertikale kvadrater, hvor summen i hver diagonal og horisontal er femten.
- Dette er et system som bestemmer seg selv, jeg bare realiserer hva tallene forteller meg. Det er tallenes magi som skaper kunsten, og det subjektivistiske kunstuttrykk blir i så måte problematisert, sier Paul Brand. Han forteller at det magiske kvadrat stammer fra den babylonske tid, hvor hvert kvadrat hadde tilknytning til en planet.
- Dette kvadratet er viet planeten Mars, og knyttet til bevegelser og krefter utenfor oss mennesker. Dette gjør at tårnkvadratet får en viss okkultisme over seg, forteller kunstneren.
