• Elever fra 9. klasse ved Sunnland skole deltok i Under lupen hos NTNU SeaLab på Brattøra. Undervisningsopplegget som er et samarbeid mellom Vitensenteret og NTNU zoomer vi inn på de tingene i havet som er vanskelige å se, men som forteller fantastiske historier om livet i havet når du ser det på nært hold. Elevene fikk undersøke ekte plankton som finnes i Trondheimsfjorden, og lære mer om, og oppleve, ulike organismer som sjøstjerner og kråkeboller. Foto: Aleksander Båtnes/NTNU
    Aleksander Båtnes
    Elever fra 9. klasse ved Sunnland skole deltok i Under lupen hos NTNU SeaLab på Brattøra. Undervisningsopplegget som er et samarbeid mellom Vitensenteret og NTNU zoomer vi inn på de tingene i havet som er vanskelige å se, men som forteller fantastiske historier om livet i havet når du ser det på nært hold. Elevene fikk undersøke ekte plankton som finnes i Trondheimsfjorden, og lære mer om, og oppleve, ulike organismer som sjøstjerner og kråkeboller. Foto: Aleksander Båtnes/NTNU
  • Elever fra 9. klasse ved Sunnland skole deltok i Under lupen hos NTNU SeaLab på Brattøra. Undervisningsopplegget som er et samarbeid mellom Vitensenteret og NTNU zoomer vi inn på de tingene i havet som er vanskelige å se, men som forteller fantastiske historier om livet i havet når du ser det på nært hold. Elevene fikk undersøke ekte plankton som finnes i Trondheimsfjorden, og lære mer om, og oppleve, ulike organismer som sjøstjerner og kråkeboller. Foto: Aleksander Båtnes/NTNU
    Aleksander Båtnes
    Elever fra 9. klasse ved Sunnland skole deltok i Under lupen hos NTNU SeaLab på Brattøra. Undervisningsopplegget som er et samarbeid mellom Vitensenteret og NTNU zoomer vi inn på de tingene i havet som er vanskelige å se, men som forteller fantastiske historier om livet i havet når du ser det på nært hold. Elevene fikk undersøke ekte plankton som finnes i Trondheimsfjorden, og lære mer om, og oppleve, ulike organismer som sjøstjerner og kråkeboller. Foto: Aleksander Båtnes/NTNU
  • Elever fra 9. klasse ved Sunnland skole deltok i Under lupen hos NTNU SeaLab på Brattøra. Undervisningsopplegget som er et samarbeid mellom Vitensenteret og NTNU zoomer vi inn på de tingene i havet som er vanskelige å se, men som forteller fantastiske historier om livet i havet når du ser det på nært hold. Elevene fikk undersøke ekte plankton som finnes i Trondheimsfjorden, og lære mer om, og oppleve, ulike organismer som sjøstjerner og kråkeboller. Foto: Aleksander Båtnes/NTNU
    Aleksander Båtnes
    Elever fra 9. klasse ved Sunnland skole deltok i Under lupen hos NTNU SeaLab på Brattøra. Undervisningsopplegget som er et samarbeid mellom Vitensenteret og NTNU zoomer vi inn på de tingene i havet som er vanskelige å se, men som forteller fantastiske historier om livet i havet når du ser det på nært hold. Elevene fikk undersøke ekte plankton som finnes i Trondheimsfjorden, og lære mer om, og oppleve, ulike organismer som sjøstjerner og kråkeboller. Foto: Aleksander Båtnes/NTNU
  • RV Gunnerus er NTNUs forskningsfartøy og brukes til både utdanning og forskning. Bilder tatt under et kort havneopphold i Selva, juni 2025.
    Aleksander Båtnes
    Gunnerus
    Forskningsfartøy
    båt
    sjø
    skip
    fjord
    marinbiologi
    marin
    RV Gunnerus er NTNUs forskningsfartøy og brukes til både utdanning og forskning. Bilder tatt under et kort havneopphold i Selva, juni 2025.
  • Hovedbygningen, Høgskoleringen 1. Fotografert fra nordøst med høgskoleparken i forgrunnen.
    Aleksander Båtnes
    hovedbygningen
    hovedbygget
    høgskoleparken
    sommer
    Hovedbygningen, Høgskoleringen 1. Fotografert fra nordøst med høgskoleparken i forgrunnen.
  • Lene Waldenstrøm skjærer skiver av røkt laks ved matlaboratoriet til Institutt for bioteknologi og matvitenskap (IBT) for å vise hvordan sensoriske tester blir gjort. Bildene er tatt i forbindelse med at Waldenstrøm fullfører en doktorgrad om røkt laks og folks meninger om å lage tradisjonsprodukter med nyere metoder, som å tilsette smaken av røyk uten å faktisk røyke fisken. (Foto: Aleksander Båtnes/NTNU)
    Aleksander Båtnes
    Lene Waldenstrøm skjærer skiver av røkt laks ved matlaboratoriet til Institutt for bioteknologi og matvitenskap (IBT) for å vise hvordan sensoriske tester blir gjort. Bildene er tatt i forbindelse med at Waldenstrøm fullfører en doktorgrad om røkt laks og folks meninger om å lage tradisjonsprodukter med nyere metoder, som å tilsette smaken av røyk uten å faktisk røyke fisken. (Foto: Aleksander Båtnes/NTNU)
  • Geir Mogen
    Doktorpromosjon 2025 14 mars
    Doktorpromosjon
    Doktorpromosjon 2025 14 mars
    Doktorpromosjon 2025
  • Geir Mogen
    Doktorpromosjon 2025
    Doktorpromosjon 2025 14 mars
    Doktorpromosjon
  • Geir Mogen
    Doktorpromosjon 2025
    Doktorpromosjon 2025 14 mars
    Doktorpromosjon
  • Studenter ved Bachelor i bioingeniørfag på ulike laboratorier ved NTNUs campus i Ålesund.
    Aleksander Båtnes/NTNU
    lab
    Studenter ved Bachelor i bioingeniørfag på ulike laboratorier ved NTNUs campus i Ålesund.
  • Studenter ved Bachelor i bioingeniørfag på ulike laboratorier ved NTNUs campus i Ålesund.
    Aleksander Båtnes/NTNU
    lab
    Studenter ved Bachelor i bioingeniørfag på ulike laboratorier ved NTNUs campus i Ålesund.
  • Hvordan kan vi få mikroorganismer til å produsere ting vi har nytte av? På hvilke måter kan bakterier redusere forurensning? Hvilke faktorer påvirker sunnhet og kvalitet på maten vi spiser? Hvordan kan biopolymerer brukes til å lage nye og nyttige produkter? Alt dette og mer kan du fordype deg i ved å ta en master i bioteknologi. Her med studentene Marthe Brekke og Magnus Sparre Hovet
    Aleksander S. Båtnes
    Bioteknologi
    mbiot5
    master
    5-årig
    student
    realfag
    Hvordan kan vi få mikroorganismer til å produsere ting vi har nytte av? På hvilke måter kan bakterier redusere forurensning? Hvilke faktorer påvirker sunnhet og kvalitet på maten vi spiser? Hvordan kan biopolymerer brukes til å lage nye og nyttige produkter? Alt dette og mer kan du fordype deg i ved å ta en master i bioteknologi. Her med studentene Marthe Brekke og Magnus Sparre Hovet
  • Hvordan kan vi få mikroorganismer til å produsere ting vi har nytte av? På hvilke måter kan bakterier redusere forurensning? Hvilke faktorer påvirker sunnhet og kvalitet på maten vi spiser? Hvordan kan biopolymerer brukes til å lage nye og nyttige produkter? Alt dette og mer kan du fordype deg i ved å ta en master i bioteknologi. Her med student Magnus Sparre Hovet
    Aleksander S. Båtnes
    Bioteknologi
    mbiot5
    master
    5-årig
    student
    realfag
    Hvordan kan vi få mikroorganismer til å produsere ting vi har nytte av? På hvilke måter kan bakterier redusere forurensning? Hvilke faktorer påvirker sunnhet og kvalitet på maten vi spiser? Hvordan kan biopolymerer brukes til å lage nye og nyttige produkter? Alt dette og mer kan du fordype deg i ved å ta en master i bioteknologi. Her med student Magnus Sparre Hovet
  • Stipendiater ved institutt for kjemisk prosessteknologi på lab for prosjektet iCulture som bruker bakterier for å hente ut flere nyttige stoffer/produkter fra tang og tare.
    Aleksander Båtnes/NTNU
    Stipendiater ved institutt for kjemisk prosessteknologi på lab for prosjektet iCulture som bruker bakterier for å hente ut flere nyttige stoffer/produkter fra tang og tare.
  • Stipendiat ved institutt for kjemisk prosessteknologi Chinmay Patwardhan på lab for prosjektet iCulture som bruker bakterier for å hente ut flere nyttige stoffer/produkter fra tang og tare.
    Aleksander Båtnes/NTNU
    Stipendiat ved institutt for kjemisk prosessteknologi Chinmay Patwardhan på lab for prosjektet iCulture som bruker bakterier for å hente ut flere nyttige stoffer/produkter fra tang og tare.
  • Studentene Lars Isbjørn Brandt, Ngoc-Tram Le og Hanne Bakke Moe på bachelor i Matvitenskap, teknologi og bærekraft. Om studiet: Vil du være med på å sikre at maten vi spiser i fremtiden er både trygg og bra for planeten? I denne bachelorgraden: — Utforsker vi alt som har med mat å gjøre. — Kombinerer vi kunnskap fra forskjellige områder som kjemi, biologi, ernæring og teknologi. — Lærer vi om matens smak, sikkerhet og påvirkning på helsen vår. — Forsøker vi å finne måter å lage mat på som ikke skader miljøet. — Ser vi på store fremtidige utfordringer, som behovet for å mette flere mennesker og ta vare på planeten vår.
    Aleksander Båtnes
    matvitenskap
    mtmat
    matvitenskap, teknologi og bærekraft
    IBT
    studenter
    kalvskinnet
    Studentene Lars Isbjørn Brandt, Ngoc-Tram Le og Hanne Bakke Moe på bachelor i Matvitenskap, teknologi og bærekraft. Om studiet: Vil du være med på å sikre at maten vi spiser i fremtiden er både trygg og bra for planeten? I denne bachelorgraden: — Utforsker vi alt som har med mat å gjøre. — Kombinerer vi kunnskap fra forskjellige områder som kjemi, biologi, ernæring og teknologi. — Lærer vi om matens smak, sikkerhet og påvirkning på helsen vår. — Forsøker vi å finne måter å lage mat på som ikke skader miljøet. — Ser vi på store fremtidige utfordringer, som behovet for å mette flere mennesker og ta vare på planeten vår.
  • Du kan jobbe for en bærekraftig verden! En bachelorgrad i kjemi gir et godt fundament for deg som vil jobbe for en bærekraftig verden. Kjemi er læren om stoffers egenskaper, sammensetting og reaksjoner, og vi er helt avhengige av dyktige kjemikere for å skape en bedre fremtid. Avbildet er studentene Rina Bøe Skutberg, Fredrik Sund-Gorseth, Elise Heyn og Edvard Vaagland ved studieprogrammet bachelor i kjemi.
    Aleksander Stokke Båtnes
    kjemi, bachelor, realfag
    Du kan jobbe for en bærekraftig verden! En bachelorgrad i kjemi gir et godt fundament for deg som vil jobbe for en bærekraftig verden. Kjemi er læren om stoffers egenskaper, sammensetting og reaksjoner, og vi er helt avhengige av dyktige kjemikere for å skape en bedre fremtid. Avbildet er studentene Rina Bøe Skutberg, Fredrik Sund-Gorseth, Elise Heyn og Edvard Vaagland ved studieprogrammet bachelor i kjemi.
  • Anders Gimmestad Gule
    teknologi
    ingeniørfag
  • Anders Gimmestad Gule
    teknologi
    ingeniørfag
  • Researchers' Night – ungdommens forskernatt ved NTNU er et årlig arrangement for elever og lærere ved videregående skoler (1.-3. trinn) og Folkehøgskoler i Trøndelag. I 2024 feiret arrangementet 20 år på NTNU. Ungdommens forskernatt tar besøkende med på innsida av forskningen som skjer på NTNU, fra samfunnsforskning til naturvitenskap og teknologi. På Ungdommens forskernatt er det alltid opplevelsen av generell forskning, naturvitenskap og teknologi i praksis som vektlegges, hvor ulike forskningsrelaterte aktiviteter med stor faglig bredde står på programmet. Besøkende kan velge blant mange foredrag, lab-besøk og aktiviteter på stands denne kvelden. Arrangementet har siden 2005 samlet i snitt ca. 1000 besøkende en fredags kveld i Realfagbygget (med unntak av 2020 og 2021 på grunn av koronasituasjonen), og betegnes som et av NTNUs viktigste formidlingsarrangementer. Prosjektleder for Researchers' Night – ungdommens forskernatt ved NTNU, siden starten i 2005, er Marianne Sjøholtstrand ved NTNU Vitenskapsmuseet.
    Per Henning
    Researchers' Night 2024
    Researchers' Night
    Ungdommens forskernatt
    Forskningsdagene
    Forskningsformidling
    Researchers' Night – ungdommens forskernatt ved NTNU er et årlig arrangement for elever og lærere ved videregående skoler (1.-3. trinn) og Folkehøgskoler i Trøndelag. I 2024 feiret arrangementet 20 år på NTNU. Ungdommens forskernatt tar besøkende med på innsida av forskningen som skjer på NTNU, fra samfunnsforskning til naturvitenskap og teknologi. På Ungdommens forskernatt er det alltid opplevelsen av generell forskning, naturvitenskap og teknologi i praksis som vektlegges, hvor ulike forskningsrelaterte aktiviteter med stor faglig bredde står på programmet. Besøkende kan velge blant mange foredrag, lab-besøk og aktiviteter på stands denne kvelden. Arrangementet har siden 2005 samlet i snitt ca. 1000 besøkende en fredags kveld i Realfagbygget (med unntak av 2020 og 2021 på grunn av koronasituasjonen), og betegnes som et av NTNUs viktigste formidlingsarrangementer. Prosjektleder for Researchers' Night – ungdommens forskernatt ved NTNU, siden starten i 2005, er Marianne Sjøholtstrand ved NTNU Vitenskapsmuseet.
  • Researchers' Night – ungdommens forskernatt ved NTNU er et årlig arrangement for elever og lærere ved videregående skoler (1.-3. trinn) og Folkehøgskoler i Trøndelag. I 2024 feiret arrangementet 20 år på NTNU. Ungdommens forskernatt tar besøkende med på innsida av forskningen som skjer på NTNU, fra samfunnsforskning til naturvitenskap og teknologi. På Ungdommens forskernatt er det alltid opplevelsen av generell forskning, naturvitenskap og teknologi i praksis som vektlegges, hvor ulike forskningsrelaterte aktiviteter med stor faglig bredde står på programmet. Besøkende kan velge blant mange foredrag, lab-besøk og aktiviteter på stands denne kvelden. Arrangementet har siden 2005 samlet i snitt ca. 1000 besøkende en fredags kveld i Realfagbygget (med unntak av 2020 og 2021 på grunn av koronasituasjonen), og betegnes som et av NTNUs viktigste formidlingsarrangementer. Prosjektleder for Researchers' Night – ungdommens forskernatt ved NTNU, siden starten i 2005, er Marianne Sjøholtstrand ved NTNU Vitenskapsmuseet.
    Per Henning
    Researchers' Night 2024
    Researchers' Night
    Ungdommens forskernatt
    Forskningsdagene
    Forskningsformidling
    Researchers' Night – ungdommens forskernatt ved NTNU er et årlig arrangement for elever og lærere ved videregående skoler (1.-3. trinn) og Folkehøgskoler i Trøndelag. I 2024 feiret arrangementet 20 år på NTNU. Ungdommens forskernatt tar besøkende med på innsida av forskningen som skjer på NTNU, fra samfunnsforskning til naturvitenskap og teknologi. På Ungdommens forskernatt er det alltid opplevelsen av generell forskning, naturvitenskap og teknologi i praksis som vektlegges, hvor ulike forskningsrelaterte aktiviteter med stor faglig bredde står på programmet. Besøkende kan velge blant mange foredrag, lab-besøk og aktiviteter på stands denne kvelden. Arrangementet har siden 2005 samlet i snitt ca. 1000 besøkende en fredags kveld i Realfagbygget (med unntak av 2020 og 2021 på grunn av koronasituasjonen), og betegnes som et av NTNUs viktigste formidlingsarrangementer. Prosjektleder for Researchers' Night – ungdommens forskernatt ved NTNU, siden starten i 2005, er Marianne Sjøholtstrand ved NTNU Vitenskapsmuseet.
  • Innendørs på Dragvoll Campus 2024
    Dragvoll
    Campus
    2024
    Innendørs
    Innendørs på Dragvoll Campus 2024
  • Immatrikulering 12. august 2024, NTNU i Ålesund
    Sissel Basso
    2024
    studiestart
    ålesund
    immatrikulering
    Immatrikulering 2024
    Immatrikulering 12. august 2024, NTNU i Ålesund